Rastløs

Nå er det 2 uka for meg uten forelesninger, og jeg er VELDIG lei av alle streikene her. 1) transportstreik 2) studentene streiker mot privatisering av universitetene og blokkerer dem 3) funksjonærene streiker 4) streik mot røykeloven som trer i kraft på nyåret = superkaos i hele byen. Heldigvis begynner det å skje ting, og metrosystmet trer i kraft igjen i løpet av helgen. ENDELIG!

De første dagene var det egentlig ok å ikke komme seg til universitetet, for da fikk jeg tid til å stoppe opp og gå gjennom det vi har gått gjennom i alle fagene til nå. Det tar litt tid før det synker inn. Men etter å ha skrevet sammendrag og lest en del, var det ikke så kult i lengden. Jeg kunne jo lest masse, masse, men problemet er at lærnerne ikke gir noen fagplan, og jeg vil ikke bruke mange timer på å forstå noe som ikke er pensum... Så jeg bestemte meg for å utnytte tiden til å få se området rundt Citèen (14 distrikt). Men nå føler jeg virkelig jeg har sett nok her også. Jeg vil rett og slett tilbake på skolebenken...

I går fikk jeg mail fra læreren jeg har time med hver torsdag, og hun hadde vært kjempegrei og sjekket ut når det går spesielle tog til Nanterre - det var altså mulig å komme seg på forelsening. Jeg var kjempefornøyd, og selv om jeg visste jeg kom til å bruke minst 2 timer for å komme meg dertil, var det dagens høydepunkt. Etter mye kø og venting, kom jeg meg på toget. Det var ca 7 stop til universitetet, men etter 3 sa plutselig konduktøren over høytaleren: Beklager, men dette er visst endestoppet. Jeg lover dere; makan til kaos skal du lete lenge etter. Folk hyler og skriker de verste franske ordene jeg noen gang har hørt, alle er irriterte men alle absolutt bruke metroen, og vognene er ikke fulle før noen blir klemt når dørene lukkes (eller, forsøkes å lukkes), og på stoppene, i tiden mellom når folk går av og folk kommer på, puster alle andre skikkelig - fordi det er bare da man virkelig kan bevege seg bittelitt. I hvert fall, jeg kom meg likevel ikke på forelesning, men brukte i stedet FIRE timer på NADA. Ikke å foretrekke. Eller, jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bruke så mye tid på ingenting, så jeg hoppet av ved Madeleine, og fikk sett plassen der og kirken i midten (se bildet). Der hadde forresten kuleforberedelsene tatt helt av... Kjære tid, må jo begynne å tenke på julegaver!

Så de siste dagene har jeg ikke gjort all verdens, og stemningen er litt klein. Dette er virkelig en uvant situasjon for meg; jeg er vandt til å ha et (ganske stort) program for uka og dagene, og når det plutslig ikke er noen rammer blir jeg rett og slett satt helt ut. Det sies jo at det er sunt å kjede seg, men to uker er i det meste laget. Forhåpentligvis blir det full gnu fra mandag. For å få tiden til å gå (og selvsagt for morro skyld) blir det disco på kjøkkenet i kveld. Vi skal kjøpe ballonger og discokule, og shake fra oss all streik-irritasjon :) (mamma, du skulle vært her, det er nemlig Abba på programmet!)

Bortsett fra at jeg er veldig rastløs, har jeg det bra. Lolita og Mars er også ved beste velgående :)