Paris, je t'aime!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, og av blant annet det forrige innlegget skjønner dere at det har skjedd mye. Det for ikke være så nøye om ikke alt er kronologisk...

Mara, Silvia og jeg har som mål å se/besøke/slappe av sammen hver lørdag, og en lørdag tok vi turen til Versaille, og så på hagen utenfor slottet der Ludvig 14. bodde. Det var en opplevelse, og en flott måte å slappe av på. Av en merkelig grunn lå det et digert skjelett foran slottet, men selv om det ligger der får dere et visst inntrykk av bygningen.

En annen dag gikk jeg en tur i ”Jardin des plantes” (jardin= hage, plantes= planter). Der var det mange fine planter og blomster og kikke på selv om det begynner å bli kaldt i lufta (se høstbilde + blomst). På vei dertil, gikk jeg forbi tidenes frukthandler (bilde), følte virkelig jeg var i hjertet av Paris :) Mannen i avissjappa går jeg forbi hver morgen til RER stasjonen.

Nå er jeg endelig kommet ganske godt i gang på universitetet, jeg er innskrevet i alle fag, ordnet en grei timeplan, funnet biblioteket og bøker til hvert fag… Jeg tar 26 studiepoeng her, og fagene jeg tar er: Education familial, Introduction à la santé en psychologie, psychologie sociale et éducation og psychologie du développement et éducation. I tillegg til de 4 fagene tar jeg (obligatorisk) franskundervisning; en økt med muntlig og en med skriftlig i uka. Jeg har blitt kjent med noen i hvert fag, så selv om jeg ble litt forsinket i begynnelsen (mye papirer, venting, møter osv) har jeg fått notater fra de andre. Som regel går det greit i timene, og det kommer an på læreren hvor mye jeg forstår. Noen timer er i amfi, og noen er i vanlige klasserom, og da er det litt med åpent for spørsmål. Det er litt tøft av og til å til å rekke opp hånda og si: ”jeg forsto ikke helt det siste De sa, kan De være så snill å repetere?”, men jeg har jo ingenting å tape; alle vet at jeg er erasmus-student, og dessuten skal jeg jo ”bare” være her et halvt år, og det må jeg utnytte. Men som sagt; det går ganske bra, jeg forstår ca 70 %, mye takket være pedagogikken fra i fjor (terminologi, teoretikere, teorier).

Som dere skjønner, stortrives jeg her i Paris. Men jeg gleder meg også veldig til å komme hjem til jul, spise norsk og god mat, treffe venner og familie igjen, og ikke minst Einar...

Besøk av Lene :)

Jeg var så heldig å få Lene på besøk fra 17-22 okt, og jeg har sjeldent gjort så mange ting på så få dager! Det begynte med at vi losjerte oss hos meg, før vi gikk ut for å oppdage byen. Den første dagen så vi Eiffel Tårnet, Champs-Elyssées, Triumfbuen og spiste i Latinerkvarteret på kvelden. Triumfbuen er 50 meter høy, og fra toppen hadde vi ganske god utsikt. Det var morsomt å se Charles de Gaulle Étoile (= stjerne) ovenfra; der vi sto i midten og så på trafikkaoset under oss. Dagen etter, var det generalstreik i hele Paris. Det var et stort transportfirma som streiket, og det var kun 2 metrolinjer som gikk, helt umulig å for eksempel komme seg til flyplassen (godt at Lene kom dagen før). Men vi kom oss likevel inn til ”byen”, og kom oss til shoppinggata Rue de Rivoli. Der hadde vi nesten alle butikkene for oss selv, og Mr Visa fikk virkelig gjennomgå… Fra enden av Rivoli, gikk vi til Eiffeltårnet (ganske langt!) Vi gikk opp trappene til 2. etg, og derfra tok vi heis til toppen. Fantastisk utsikt fra det 324 meter høye tårnet!

Dagen etter forsøkte jeg å komme meg til skolen, men det var enda streik, og jeg gav opp etter 2 timer. Da fikk jeg jo enda mer tid sammen med Lene :) Vi kom oss til Denfert Rochereau (ikke så langt unna), og det besøkte vi Paris’ største kirkegård: Katakombene. På 1400-tallet var det en stor pest her i Paris, og for å spare plass, ble alle de døde kastet i en stor massegrav under jorda. Det ligger over en million mennesker der… Vi gikk inn, og først gikk vi en stund i en lang, smal gang under bakken, med stein på hver side. Vi tenkte: ”Dette var jo ikke så ille…” Så kom vi til et skilt som sa: ”Stopp, De går nå inn i Dødsriket”. Gangene var fremdeles smale, og nå var det i tillegg stablet bein og hodeskaller på hver side innover. Jeg hadde aldri sett en hodeskalle i mitt liv (ikke Lene heller), så vi var på nippet til å snu.

Men vi fortsatte, og det var helt ufattelig mange skjelett der.. Rart å tenke på at alle hodeskallene har vært mennesker… (se bilde) Etter katakombene, kom vi oss til Notre Dame. Der gikk vi også til toppen (69meter), og fikk til og med tatt på kirkeklokken. Over ser dere stjerten av Norte Dame, med blomst i forgrunnen. Legger også ved et bilde av en kjente statuen "Stryge" fra toppen av kirken. På kvelden tok vi tidenes kjappeste visitt innom muséet Louvre, for å se Mona Lisa, før vi gikk til Tour Montparnasse. Det er en høy bygning på 207 meter, og derfra fikk vi sett Paris by night (se bilde). Vi var heldige, og var der når klokken rundet 2200 – og så lysshowet på Eiffeltårnet som kun skjer hver hele time.

Dagen etter gikk vi på Galeries LaFayette (enormt kjøpesenter), men der hadde vi ikke råd til noe, så vi gikk videre til Montmartre. Montmartre er et område som ligger på en ås, og det er derfor ganske god utsikt over byen derfra. Det var flott å se Sacre Coeur på en dag med skyfri himmel, alle de små, trange gatene med crêperie på hvert gatehjørne (pannekakehus), pianobarer osv. Vi gikk nedover, og så Moulin Rouge før vi gikk hjem til Norske Hus. Vi traff noen andre norske, og ble med dem for å se finalen i VM i rugby. Det var rigget en enorm skjerm i parken foran Eiffeltårnet, og kampen var mellom England og Sør Afrika. Det var (merkelig nok) mange engelskmenn som hadde reist til Paris kun for å se kampen på storskjerm, og med ca 50 000 mennesker blir det ganske god stemning… Jeg har aldri sett så mange mennesker på en gang!

I nord-Paris ligger et av Europas største markeder; Marché des puces. Der finner man alt fra klær, mat, antikviteter, barer, spisesteder til mobiltelefoner (sikkert ståljne) og malerier. Jeg fant ei grei, ganske stor veske som jeg nå bruker til/fra universitetet. På søndag kveld var vi begge på Resto des Coeurs, og det var er forholdsvis rolig kveld. Det var mange som falt for Lenes blonde hår…

Dagene med besøk var helt konge; jeg fikk oppleve og sett så mye samtidig som jeg kunne dele dem med Lene J Framover nå blir det ikke like mye tid til å leke seg i byen, men som sagt har jo vi jentene satt av hver lørdag… Nå funka det jo å legge ut bilder her, men legger i tillegg ut noen bilder på http://www.flickr.com/, så kan dere ta del i alt vi har gjort!

Resto du Coeur

Forrige søndag begynte jeg å jobbe på Resto du Coeur ("Hjerterestauranten"). Det er en organisasjon som ligner på Frelsesarmeen; hvor frivillige arbeider med å dele ut mat og klær til de som trenger det.

Hver søndag møtes vi på et stort, åpent gatehjørne ved Gare de l'Est, setter opp bord til forskjellige poster, og forbereder oss sammen med de som er på samme post som en selv. Som sagt er det en post hvor det blir delt ut klær, to poster med suppe, to poster med varmrett osv. Grunnen til at det er flere like poster, er for å dele inn de som kommer; mennene står i en kø, mens eldre, barn, handikappede og damene står i en annen. På søndag sto det pasta og omelett på manyen, og jeg sto og delte ut pasta på post sammen med fem andre damer. Jeg hadde snakket med ei av de som er ledere på forhånd, og hun hadde forberedt meg bra på hva jeg kunne komme til å oppleve, hvordan det vanligvis går for seg, hva som er viktig å huske på (for eks si "de" og ikke "du", ikke fortelle hvor jeg bor, tlfnummer osv). Likevel var jeg litt nervøs.. Men jeg fikk en lett oppgave, og sammen med fem omsorgsfulle damer gikk det veldig bra.

Selv om jeg var forberedt, var det ganske sjokkerende å se, lukte, snakke med og opplevet livet på "den mørke siden" i Paris. Noen er helt oppegående, kler seg fint og ser helt "vanlige" ut, men har for høy husleie og har ikke råd til mat, noen har ikke spist på flere dager, noen er rusa, noen får man kontakt med samtidig som de er helt borte og noen trenger "bare" noen å snakke med. Det vanskeligste for meg er nok at jeg ikke alltid forstår hva som blir sagt. Det er mye mumling, og når det i tillegg går fort og på "gatespråket" er det ikke lett å henge med. Men siden jeg aldri er alene, hjelper de andre som jobber der meg når det stokker seg helt. Etterpå gikk vi på en kafé hvor jeg snakket med lederne hvordan jeg synes det gikk, om det var noe jeg synes var ubehagelig, hva jeg likte/ikke likte osv. Det er godt og viktig å ha et godt støtteapparat rundt seg :)

Selv om man opplever mange triste sjebner, og en helt annen måte å leve på, tror jeg det er veldig sunt å se den andre siden av turisbyen Paris. For det første er det godt å kunne gjøre noe for de som trenger det, for det andre er det veldig bra for språkutviklingen min, og for det tredje lærer jeg å bedre kunne sette pris på min situasjon. Jeg tror det kan bli spennende å jobbe der de neste månedene :)

Praktisk løsning

Jeg har sendt mail til noen av dere, men jeg inviterer nå alle til å logge dere inn på www.flickr.com. Her har jeg opprettet en side hvor det er mye enklere å legge ut bilder. Hvis dere logger dere inn der, kan dere ta en titt på bildene jeg har og kommer til å legge ut.

Samtidig kommer jeg til å fortsette med å skrive på denne siden :)

Studiestart

Nå har det skjedd en del siden sist.
Etter 10 flotte dager på Brillac, tok Einar og jeg toget til Paris. Der var vi fra onsdag til fredag og flottet oss på hotell. Vi tuslet rundt i latinerkvarteret, spiste på restauranter, trasket på Champs-Èlysèes og i Rue de Rivoli (shoppinggate) og koste oss. En kveld spiste vi middag med "tante" Bjørg (pappas tante) og datteren Silje som var på jentetur her. Vi spiste snagler, og det er faktisk ikke så verst!
I løpet av de få dagene, fikk jeg også registrert meg på universitetet mitt som heter Nanterre, i tillegg til å registrere meg på Norske Hus hvor jeg bor. Vi har hatt en fin ferie sammen, og selv om det var litt trist å si "hadet" skal det bli godt å komme i gang med studiene.

Helgen ble brukt til å orientere meg litt i området; Paris er jo enormt. Jeg bor i det 14. distriktet på Cité Universitaire. Det er et stort område med 40 forskjellige hus (eks: det belgiske, det norske, det tyske osv.) og i 2006 var det mer enn 10 000 studenter som bodde her. Det er ikke slik at det bare bor nordmenn på det norske hus; i min gang er faktisk jeg den eneste norske. Det er bra, for da er eneste måte å kommunisere på å snakke fransk.

Jeg har snakket med en del som bor her og som har bodd her i flere år, og de forteller at dette er det beste stedet å bo for studenter i Paris. Her har alle hver sitt rom med bl.a vask, speil, stort vindu, skrivepult m/leselampe. Toalett, dusj og velutstyrt kjøkken er felles i tillegg til en balkong med litt utsikt (siden jeg bor i 4. etasje). Jeg trives veldig godt allerede. Her er det rent og pent; vaskedamene er her hver dag og vasker hele fellesarealet. En gang i uken blir rommene våre vasket, vi kan få tømt søpla hver dag, og sengetøyet skiftes hver 14. dag. I tillegg har vi tilgang til spillerom (ping-pong f. Eks), vaskerom, tv, et lite bibliotek og en møtesal. Jeg har internett på rommet, så det blir lettere å holde meg oppdatert og arbeide direkte her fra huset. Jeg har også egen postkasse, og adressen min er: Mlle ANDÅS Ingrid, Ciup, Maison de Norvège, 7n Boulevard de Jourdan, 75014 Paris. Til dere som skal/vil komme på besøk, så bestiller jeg madrass på forhånd J

Vi har fått et godt samhold her i gangen vår; jeg er blitt kjent med ei spansk jente som heter Silvia og to italienske som heter Mara og Valeria. I går kveld var vi alle fire på mitt rom, drakk kamille-te og bare koste oss sammen. Det er deilig når ting begynner å komme i gang, og man finner venner som en virkelig kan slappe av og ha det moro sammen med. Til helgen planlegger vi tur til Versaille…

Når det gjelder skolevei, så tar det meg ca en time å komme seg til forelesningsalene fra jeg er gått ut av rommet mitt her. Jeg trenger bare å bytte rer (en slags rask metro) en gang, men da er det selvsagt viktig å bytte til rett linje. Det bommet jeg på i dag… Da må man bare ta seg god tid, og snu på neste stopp…

Universitetet er et kapittel for seg selv. Det er 33 000 studenter på Nanterre, så det er laaange køer overalt for innregistrering, for å få tildelt timeplaner osv. Heldigvis er vi ikke like mange Erasmus-studenter, så det går litt raskere for oss, selv om det likevel blir mye venting. Jeg var lur og registrerte meg før studiestart i går… Alle utvekslingsstudenter må ta en språktest som indikerer hvilket nivå du er på. Den fikk jeg tatt i går, og jeg skal på først time til torsdag. Da har jeg også time med kontaktpersonen/koordinatoren min, og da skal vi finne ut av hvilke modulere jeg skal ta dette semesteret. Frem til torsdag, sa hun at jeg kan følge noen forelesninger hvis jeg vil, for å få et inntrykk og for å finne litt mer ut av hva jeg vil velge. Det er ikke lett å finne ut hvilke timer som går når og hvor… I går ventet jeg i over en time utenfor en lesesal, så viste det seg at timen hadde blitt avlyst. I dag slang jeg med på en amfi-forelesning, og det var litt av en opplevelse. Foreleseren snakket i en mikrofon som hun holdt ca en meter bort fra munnen, og alle (ca 200 elever) satt og hvisket og tisket. Jeg fikk uttdelt noen ark, og da jeg så overskriften ”bases de la statistique inférentielle” (med formler, tall, tegn og bokstaver) fant jeg ut at dette hadde ingenting med verken pedagogikk eller psykologi å gjøre. Men men. Jeg skal forsøke på nytt i ettermiddag. Ting ordner seg nok etter møtet på torsdag.

Som sagt, så trives jeg allerede veldig godt her i Paris, men jeg gleder meg til studiene faller på plass. Jeg blir fort litt rastløs når jeg har flere timer om dagen hvor jeg ikke har noe å gjøre. Da er det greit at det er så uendelig mange ting å finne på her i denne byen!