ENDELIG FERDIG

JAAAAAAA! Endelig! Så var den siste eksamenen gjennomført, og en uke med ferie gjenstår.

Puh! Etter en natt med lite søvn, kom jeg meg opp kvart på syv, spiste litt Fitness, og fikk såvidt presset meg på RERen til Nanterre Université. Etter halvannen time hjernetrim, tuslet jeg ut - uten å forstå at jeg hadde gjort ferdig den siste eksamenen. Senere hadde jeg møte med koordinatøren min klokken 1200, og fram til da hadde jeg jo litt tid å slå i hjel.

Jeg satte meg på RERen til La Défense. Jeg var SÅ sliten; jeg skled ned på det første setet rett ved dørene, jeg frøs, og kroppen føltes som ei fillerye. Først kom det på et ungt, tydeligvis ikke lenger kjærester som kranglet høylytt i vogna der jeg satt. Fett nok. Det går jo til en viss grad an å lukke ørene. Men så... det neste jeg ser er en av disse lett gjennkjennelige hjemmesnekra stereoanleggene : en slags trillebag med forsterker og ledninger og skruer i hytt og gevær tapet sammen med det karakteristiske plastikkbegeret som kronen på verket. Påfølgende kommer eieren selv, med det uungåelige TREKKSPILLET. Dørene lukkes, vidunderet settes på "ON" (= full gnu) og deilige franske slagere i danseband-style strømmer ut akkompagnert av lange, skarpe og intense klanger i velkjent fristil. Av og til kan disse artistene være vel så oppmuntrende, men akkurat da hadde jeg bare ikke behov for den slags underholdning. Velvel, episoden har i hvertfall brent seg inn i hukommelsen min som et minne herfra.

Koordinatøren min har vært helt fantastisk. I dag møttes vi for å fylle ut diverse papirer før avreisen osv. Hun spanderte middag og kaffe på meg i kantina kun for lærerne (tjihi!), og i ro og fred snakket vi om kulturforskjeller, Nanterre o.l. Jeg har vært kjempeheldig med henne altså, det er ikke alle Erasmusstudenter som har hatt en hjelpsom kontaktperson under oppholdet her...

Så satte jeg meg på RERen "hjem". Jeg var helt skutt, og måtte ta en god time på øyet... Nå er jeg oppe i normalt tempo igjen, bortsett fra at jeg ikke har noen studieplan å følge. Det kan jo ikke bli bedre. Før avreise onsdag 6. februar, har jeg en del ting jeg har lyst til å gjøre - ta en kaffe med de jentene jeg gikk med på universitetet, leke med Inger og David til helga, svinse rundt i byen og ikke minst forsøke å løse bagasjeproblemet. For å si det sånn har jeg mer enn 20 kilo som skal hjem til Kristiansand. I morgen skal jeg hente brudekjolen (skreddersydd) sammen med jentene, og den i seg selv veier jo 5 kilo. Jeg skal høre med sjappa hvordan man pleier å gjøre det med tanke på sending - jeg har ikke akkurat tenkt å prøve å komprimere den med all den andre bagasjen. Men det ordner seg ;)

Legger ved noen bilder fra den store festen her på huset fra forrige helg. Det var åpent arrangement, slik at folk fra hele Citéen kunne komme. Tilslutt var det over 400 mennesker i den store salongen, og vi fikk alle ristet av oss stress og bekymringer for noen timer... På bildet ser dere Silvia og meg, og på det andre: meg, Magda, Mara og Silvia.

Nå skal jeg bare kose meg den siste uka her :)